Noe som begynner på bokstaven S må det være.
Og dette på grunn av Utifriluft-Margrethe.
Hun gir seg ikke, og bra er det.
Med helgeutfordringene sine til oss altså.
Helgeutfordring S fra Utifriluft
Jeg var på butikken en tur i dag, for jeg får gjester i kveld. Kveldsmat med Sønn og Datter blir det.
Kommer tilbake med mer om det i morra antageligvis.
Hvorfor ikke rett og slett ta bilde av det jeg kjøpte i dag som begynner på S, tenkte jeg.
Slipper å rote i billedarkivet.
Da vart det slik.
Så da får du både Sitronterte og Sitron servert i dette innlegget. Enkelt og greit.
Hva jeg skal bruke sitronen til, kommer jeg som sagt tilbake til.
Staselig lunsjbesøk med Sitronterte i april 2023
Noen som er skikkelig i farta
♦️
Hadde jeg vært sprø nok, eller rettere sagt interessert nok, kunne jeg ha vært innom denne sida jevnlig. Vært der bare en gang. Men sett at jeg nå hadde vært såpass nerdete. Da kunne jeg ha funnet ut når den passerte over huet på meg høyt der oppe og kanskje sett den bevege seg. Muligheten er der, for synes visstnok i klarvær. Og folk har sett den, har jeg lest på nettet. Eller ikke akkurat sett hva det er, men et lysende objekt som beveger seg slik som satelittene gjør. En «flyvende stjerne».
27.607 km i timen. Det er 2761 mil i timen, det. 276 mil på 6 minutter. På 1 minutt har den kommet 46 mil av gårde. Fort altså…..
Dagens rapport blir slik
Da er vi her igjen, da.
Å sitte på terrassen uten ytterjakke.
I sola med kaffekoppen og blomst på bordet.
Og terrassedøra åpen, uten å fyre for kråka.
I hver fall ikke nevneverdig.
Deilig.
Med iPaden på fanget, lett blogging og Barney på gulvet ved siden av.
Heldige oss.
Har rukket to turer med Barney og dryppet øynene hans to ganger også.
Han må nemlig få øyedråper for tida.
Barney måtte til øyelegen
Og ellers?
Nea har gjort jobben sin. I hvert fall det hun ble bedt om i dag.
Gikk greit det også.
Noen fungerer bare ikke sammen
Lit mer om Nea
Og så da?
Snakket med naboer som også sitter ute i sola.
Hatt et par telefonsamtaler med andre folk.
Gjort litt styrearbeid.
Noen SMSer har også vandra gjennom lufta.
Avtalt kinobesøk i morra, og lunsj i samma slengen.
Må forresten sjekke sykkelen etter vinteren, for skal bruke den i morra.
Og etter at jeg skriver dette, blir det sikkert litt mer som skjer utover kvelden, om ikke allverdens viktige ting å blogge om.
Det vil vise seg…
PS. Måtte ta ned markisa litt for første gang i år.
Det er et positivt tegn på skikkelig vår……
og sommer om ikke alt for lang tid…..
Den aller første gangen i 2024
Noen fungerer bare ikke sammen….
En kan ikke bli venn med alle. Hold deg unna hvis det ikke funker. Nå er det dumt av meg å overføre dette direkte til verdenen av dingser, men gjør det likevel.
Det hadde seg slik at jeg investerte i en robotstøvsuger for ei stund sida. Det ble behørig dokumentert her på bloggen.
Hva skal hun hete?
Og hva så?
Hva er problemet og hvor er hun, robotstøvsugeren som etter hvert fikk navnet Nea?
Hun sto i dvale da bildene her ble tatt. Hvorfor stusselig bilde av et konsollbord (som fungerer som salongbord hos meg) og et litt møkkete gulv?
Det har seg slik at Nea ikke blir venner med dette bordet på grunn av den «dumme» ramma nederst mot gulvet som altså fungerer som bordbein.
Hun klarer å klatre over de tynne listene, men det er så smalt i mellom at det blir bare tull.
Løsningen oppi huet mitt vart derfor å investere i en ny bordløsning. Den ser du under her. Ble ikke dyrt heller, vettu. Bestilte på Jysk og fikk det levert som flatpakke på PostiButikk. Enkelt å montere. Og ble faktisk veldig bra. To bord med forskjellig diameter og høyde. Det lille kan også dyttes litt under det store. Fleksibelt. Nå skal jeg bare starte Nea og la henne bli kjent med de nye «vennene» sine.
Det svarte bordet setter jeg i boden enn så lenge.
Nå er jeg stolt
Den gang da ….og fortsatt slik?
Du ser at det er Oslo. Jeg flyttet ikke til Oslo før i 2020, så her er jeg altså på besøk i hovedstaden. Nerdete som jeg er, fant jeg nå merkelig nok ut hvorfor jeg var i Oslo akkurat denne dagen. I kalenderen på telefonen står det skrevet: «Tok toget til Oslo kl. 7» «Passe barnebarn»
Javel. Derfor. På veien fra Oslo Sentralstasjon til Datter og barnepass tok jeg altså diverse bilder fra innsiden av drosjen. Hvorfor jeg ikke tok bussen, trikken eller T-banen husker jeg ikke.
Men uansett kommer bildene her. Jeg var forresten bare på dagstur. Tok toget hjem til Hamar om kvelden…..
Stor gave for liten tjeneste
Da var det over, men først Cestius
Togturen vestover, og hematt….
Nå er endelig jakta slutt
Det var jakten på hestehoven.
Den starta for lenge sida.
Og «alle andre» bloggere har funnet den og presentert den i stolte innlegg her i bloggverdenen.
Men ikke jeg.
Har ikke direkte lett veldig mye for å være ærlig, men det pleier nå å være slik hvert år at den bare spretter opp i veikanter og rundt omkring som den første blomsten om våren.
Vanligvis lett å sjå.
Men ikke for meg i år.
Jeg så både snøklokke og hvitveis før den gule skjønnheten.
Men altså nå.
Disse bildene jeg viser deg her ble knipset i går kveld i 5-tida. Vi så dem samtidig, Yngste barnebarn og jeg.
Skikkelig stas.
Endelig.
Om å hoppe over et ledd
Gitt opp jakten?
Barney måtte til øyelegen
Barney var på sin årlige helsekontroll i forrige uke. Sjekket hjerte, tenner og øyne og slikt. Alt i orden. Bortsett fra øynene. Veterinæren mente at pupillene hans ikke trekte seg sammen som de skulle ved lyspåvirkning. Det kan jo være ubehagelig. Kan fort bli FOR lyst i visse situasjoner. Særlig i sollys.
Hun kunne ikke si hva det var, men hadde en formening om at det kunne være en type arvelig sykdom som ville føre til blindhet etter hvert. Men hun ville henvise ham til øyelege for å få ham skikkelig undersøkt. Da fikk vi time på Evidensia dyreklinikk på Ensjø nedi byen her, og dro av gårde med bil.
Barney oppførte seg eksemplarisk oppå undersøkelsensbordet. Mange forskjelige undersøkelser.
Konklusjonen ble at han IKKE har den antatte PRA-diagnosen som kan gi blindhet. «Bare» utvidete pupiller som kanskje kan komme av alder? Litt usikkert. Han er tross alt en godt voksen hund som fylte 10 år i februar.
Kan skje mye rart med oss mennesker når vi blir eldre også.
Dette er ikke farlig for Barney. Det var godt å få konstatert.
Men han har noen små kuler på øyelokket. Fikk sjekka de også. Ikke farlig. Er visstnok talgkjertler som er tette. Skal prøve å legge på varme omslag samt gi ham kortisondråper med antibiotika i et par uker. Så da har vi litt å drive med☺️ Og så kan vi kontrollere det på klinikken igjen.
PS.
Bildet er av Evidensiaklinikken, samt Barney i stua hjemme.
Og slik var helsesjekken 2024
Og helsesjekk 2023
Bedre med kunstnerisk middag?
Ikke den mest avanserte middagen, men er vel tilgitt, for vart ganske så spontant og på sparket kan man si. To barnebarn på besøk og det var passelig tid for litt mat. Om jeg skal kalle det lunsj eller middag går vel ut på ett. Men litt varm mat vart det i hvert fall. Rasket sammen noe av det jeg hadde. De fikk valget mellom grillpølser og kjøttkaker, og valgte det første. Dessuten kokte jeg litt fargerik pasta og skar opp agurk og paprika. Ikke blandet sammen som i en salat, men rett og slett ingrediensene hver for seg. De liker det slik. I hvert fall den yngste. Og dette skulle jo være et enkelt måltid.
Ikke mye å skryte av på bloggen altså, men likevel måtte jeg ta bilde og skrive litt, av den grunn at Yngste danderte kunstferdig ingrediensene på tallerkenen sin før hun begynte å spise. Kanskje mer interessant å spise når det blir så pent dandert? Virket sånn, for det falt i smak. Begge spiste godt, og vart mette for ei stund. Og alltid koselig å ha besøk av dem.
En annen middag med Yngste
Koselig ettermiddag med Eldste
Deilig oppdagelse
Jeg observerte enda mer vår.
Fantastisk.
På ettermiddagsturen i skogen vår nå nettopp så jeg plutselig dette.
Grønne blader på et tre.
Hva slags type tre er for meg noe usikkert enn så lenge, men vil nok kunne oppklare det etter hvert når bladene blir større.
Bjørk er det i hvert fall ikke.
Kanskje selje?
Eller hegg?
Er nok ikke lenge før jeg kan identifisere den.
Hvis været holder seg som nå, kan bladene ha blitt større allerede utpå dagen i morgen, tenker jeg.
Uansett er det like fantastisk hver vår.
Som om det skulle være første gangen.
En ny oppdagelse.
En glede.
Om å hoppe over et ledd
Gitt opp jakten?
Reiret sitt det, tenker jeg….
Vet ikke om du leste det, men hadde et innlegg her en dag om Barney sine krøller som vart lagt utpå plenen i tilfelle noen fugler ville ha det som bidrag til redebygginga si.
Tilfeldigvis kikka jeg ut av vinduet da denne kråka spankulerte rundt på plenen og sanka noe i nebbet sitt.
Den drev på ei god stund, og etter hvert skjønte jeg, og faktisk så, at det var puddelpels den plukka opp, litt etter litt. Så koselig. Da kommer de til nytte, og DET redet blir varmt og godt for de påtenkte kråkeungene. Hadde vel egentlig tenkt mest på at småfuglene ville ha det, men alle får så klart. Nok til mange. Og kanskje småfugler allerede har vært og henta krøller. Ikke vet jeg.
Her er i hvert fall det innlegget jeg skrev etter at jeg hadde klippet Barney og lagt krøllene ut på plenen.
Vær så god og forsyn dere